Søtsiden Søtsiden Søtsiden Livet er kort – spis desserten først
Kos å plukke

Det er noen av oss som stormer lykkelig ut døra ved første antydning til vår – av helt andre årsaker enn andre. Vi glemmer å ta på både lue og votter, har ikke tid til å knyte skolissene engang og vi bare tar med oss det første og beste vi finner som kan brukes som plukkekopp/bøtte/pose/beger/hetta på jakka. Vi er kanskje født med et sånt gen som passet bedre hjemme i steinalderen, da sanking i naturen var en livsnødvendighet.

Nå er det jo strengt tatt veldig lite vårlig her oppe på fjellet, men snøen har faktisk begynt å slippe bittelitt, så jeg fant flere fine kongler. Jeg har lest at konglefrø er godt, du kan få det på Michelin-restaurant, så jeg forsøkte å gnage meg inn til konglekjernen – men det var lettere tenkt enn gjort. Respekt til ekorn, det er dritvanskelig! Så jeg må finne noe egnet verktøy. En kongleskreller. Kan ekorn temmes? Mens jeg sto der og gnagde kjørte det flere lokale skiturister forbi porten vår, på vei opp til løypene, men jeg tror ikke de så at jeg gnagde kongle. De kjører så fort oppover her.

Granbaren var lettere tilgjengelig, så det ble granbarpulver istedet. Det lukter omtrent som et vissent juletre akkurat nå (og jo, det lukter faktisk godt) – men når granbaren er varm, da lukter det helt makalaust! Jeg skal lage noe med det. Og så skal jeg tvinge alle jeg kjenner til å spise det. Sistemann uti er en pyse!

GranbarpulverGranbar

 

Comments

comments

Legg igjen en kommentar