Søtsiden Søtsiden Søtsiden Livet er kort – spis desserten først
insomnia

For de som kanskje har lurt på hvor jeg ble av, så tenkte jeg at jeg skulle skrive en liten update på det. For alle andre, så kan jeg bare si at jeg kommer til å komme litt oftere med oppskrifter fremover. Tusen takk for at dere følger meg, det er kjempegøy og motiverende! 🙂

Jeg ble sykmeldt rett før sommeren 2016. Jeg ble utbrent, med skjønte ikke at det var det som skjedde. Jeg hadde kjørt meg selv i grøfta rett og slett, over lang tid, og en permanent stresstilstand med lite søvn ble liksom normalen for meg. Men så sluttet plutselig bare kroppen å fungere. Jeg satt på kontoret og kjente at det ble vanskelig å puste og gå støtt. Flere dager på rad. Jeg fikk store problemer med å puste, ble svimmel og fikk sterke brystsmerter, og dro til legen min mange ganger – under delvis vikarierende unnskyldninger – bare for å være i nærheten av kvalifisert personell om jeg skulle kollapse. For de sa jo at det ikke var noe galt med meg. Jeg kollapset til slutt på Bryn Senter i Oslo, etter et voldsomt panikkanfall som startet mens jeg kjørte bil i Opera-tunnellen i Oslo, og ble kjørt i ambulanse til legevakten for å sjekke ut hjerteinfarkt. Jeg ble lagt inn på Ullevål med mistanke om lungeemboli. Det ble tatt MR av hode og brysthule. Utallige blodprøver. De fant ingenting.

Jeg fikk voldsomme panikkanfall og angstanfall gjennom hele sommeren, og jeg ble lagt inn på sykehus flere ganger pga. de sterke fysiske symptomene. Jeg var så til de grader utslitt, men jeg skjønte det virkelig ikke selv. Ingen leger fant noenting galt med meg. Det var utrolig frustrerende. Jeg forsøkte å gå på butikken for å handle mat. Jeg kom kanskje så langt at jeg fikk plukket opp en handlekurv …. og så måtte jeg gi opp. Jeg klarte hverken å mobilisere konsentrasjon eller energi til å finne ut hva jeg skulle kjøpe, enda mindre faktisk gå og hente tingene og betale de i kassen. En helt uoverkommelig oppgave. Jeg klarte nesten bare å ligge i senga, dag og natt, og bruke den lille energien jeg hadde på å være litt tilstede for de små barna mine.

Det var bare et lite utsnitt av siste året.

Nå jobber jeg 50% og ting går veldig mye bedre. Så nå har jeg begynt med matlaging og baking igjen også, min nummer 1 energikilde og glede ved siden av familie og venner. Er det noe man får tettere på seg etter utfordrende perioder, er det verdien av de man er glad i og livets gode ting. Sånn som mat. En god saus… en deilig dessert … mmmmmm   Oh yeah, I’m back!

 

 

Facebookpinterestinstagram

Comments

comments

Legg igjen en kommentar